-
1 pair
peə 1. noun1) (a set of two of the same thing which are (intended to be) used etc together: a pair of shoes/gloves.) par2) (a single thing made up of two parts: a pair of scissors; a pair of pants.) par3) (two people, animals etc, often one of either sex, who are thought of together for some reason: a pair of giant pandas; John and James are the guilty pair.) (kjæreste-/ekte)par2. verb(to make into a pair: She was paired with my brother in the tennis match.) ordne parvis; pareparIsubst. \/peə\/1) par• I'd like two pairs of stockings, please• shut up the pair of you!2) motstykke, pendant, make• where is the pair to his sock?3) ( kortspill) par4) ( parlamentarisk) forklaring: to (parlaments)medlemmer av motsatt parti som etter avtale unnlater å møte til avstemninganother pair of shoes en helt annen sakcarriage and pair tospenner (vogn), vogn med to hesterfind a pair finne (parlaments)medlem av motsatt parti som sier seg enig i å utebli fra voteringthe happy pair det lykkelige paret, de nygiftein pairs parvis, to og toa pair of horses hestespanna pair of stairs en trappIIverb \/peə\/1) pare2) pares, pare seg, ordne parvis3) ( parlamentarisk) avtale å utebli ved avstemningpair off ordne parvis gruppere (seg) to og to gjøre et par avpair up slå seg sammenpair with passe sammen med -
2 au pair
,ou 'pə(r)(a young person from abroad employed by a family to look after the children and help with the housework in return for room, meals, pocket money and an opportunity to learn the language: a French au pair; an au pair girl.) au pairIsubst. \/əʊˈpɜː\/au pair, praktikant (utenfor hjemlandet)IIverb \/əʊˈpɜː\/jobbe som au pair -
3 tongs
toŋz(an instrument for holding and lifting objects: sugar-tongs; a pair of tongs.) tangtangsubst. flt. \/tɒŋz\/( også a pair of tongs) tangtouch something with a pair of tongs eller touch someone with a pair of tongs ta i noe(n) med en ildtang -
4 shears
noun plural (a cutting-tool with two blades, like a large pair of scissors: a pair of shears.) (blikk)sakshagesakssubst. flt. \/ʃɪəz\/1) saks (skreddersaks, hagesaks e.l.)2) (teknikk, også shearlegs og sheerlegs)saksekran, kranbukk, mastekran3) sauesaks4) klippemaskin5) ( mekanikk) ledeflatera pair of shears en saks -
5 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
6 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
7 glove
(a covering for the hand: a pair of gloves.) hanske, (finger)vantehanskeIsubst. \/ɡlʌv\/1) hanske, (finger)vante2) ( sport) beskyttelseshanske (f.eks. i boksing, cricket, baseball)fit like a glove passe som hånd i hanske, sitte som støpt, passe akkurathand in glove with i nært samarbeid medhandle someone with (kid) gloves eller treat someone with (kid) gloves ta på noen med silkehanskerhandle someone without (kid) gloves ikke legge fingrene imellom, være hardhendt mot noentake off the gloves ( overført) være hardhendt (mot)take up the glove ( overført) ta opp hanskenthrow down the glove to someone ( overført) kaste (strids)hansken til noenwith the gloves off stridslystent, uten skrupler, for fulltIIverb \/ɡlʌv\/1) behanske2) (sport, hverdagslig) forklaring: ta imot ballen med hansken (f.eks. i baseball)be gloved være behansket, ha hansker på seg -
8 oblong
-
9 scissors
'sizəz(a type of cutting instrument with two blades: a pair of scissors.) sakssakssubst. \/ˈsɪzəz\/1) ( tar vanligvis verb i flertall) saks2) (tar verb i entall, bryting) saksegrep, saksscissors and paste eller cut and paste forklaring: noe en har stjålet eller snappet opp fra andre, forklaring: noe som er tatt fra alle mulige kilder -
10 tweezers
'twi:zəz(a tool for gripping or pulling hairs, small objects etc: She used a pair of tweezers to pluck her eyebrows.) pinsettpinsettsubst. flt. \/ˈtwiːzəz\/ eller pair of tweezers1) pinsett2) ( urmakerfag) korntang -
11 sock
sok I noun(a (usually wool, cotton or nylon) covering for the foot and ankle, sometimes reaching to the knee, worn inside a shoe, boot etc: I need a new pair of socks.) sokk, halvstrømpeII 1. verb(slang) to strike someone hard with the fist: He socked the burglar (on the jaw). dra til2. noun((slang) a strong blow with the fist: He gave me a sock on the jaw.) slag, en på kjakensokkIsubst. (flertall også: sox) \/sɒk\/1) sokk, halvstrømpe2) innleggssåle3) strømpelegg, strømpeskaft (til å oppbevare penger i)4) ( antikken) soccus (sko for komediant), komedie (overført)bore the socks off ( hverdagslig) kjede vettet avknock\/blow someone's socks off ( hverdagslig) spille fletta av noen, spille skjorta av noenknock the socks off ( overført) slå ned i støvlenepull one's socks up eller pull up one's socks ( hverdagslig) spytte i nevene, skjerpe seg, ta seg sammenput a sock in it! ( slang) hold kjeft!sock and buskin ( gammeldags) teateret, de skrå bredderIIsubst. \/sɒk\/(skolevesen, slang) godteri, slikkeriIIIsubst. \/sɒk\/ ( slang)1) slag, smell2) (amer.) pangsuksess3) (spesielt amer.) slagkraftgive someone socks gi noen en på tygga skjelle ut noenIVverb \/sɒk\/(spesielt amer., om penger) sette inn, legge vekk, plasseresock in (amer.) hylle inn (i tåke e.l.)sock money away legge seg opp penger, salte ned pengerVverb \/sɒk\/ ( slang)1) slå, denge (til)2) slenge, kaste, hivebe socked with bli belastet med, bli utsatt for, bli belemret medsock it to'em! gi dem inn!, gi dem hva de fortjener!sock it to someone gi noen en på kjeften, gi noen så han\/hun tiersock someone on the jaw slå noen på kjeftenVIadj. \/sɒk\/(amer., slang) vellykket, suksess-• a sock performance!VIIadv. \/sɒk\/( slang) like, midt, rett -
12 tough
1. adjective1) (strong; not easily broken, worn out etc: Plastic is a tough material.) robust, solid, seig2) ((of food etc) difficult to chew.) seig3) ((of people) strong; able to bear hardship, illness etc: She must be tough to have survived such a serious illness.) sterk, robust, seig4) (rough and violent: It's a tough neighbourhood.) barsk, tøff5) (difficult to deal with or overcome: a tough problem; The competition was really tough.) vrien, vanskelig2. noun(a rough, violent person; a bully.) bølle, tøffing- toughen
- tough luck
- get tough with someone
- get tough withbølle--------seig--------vanskelig--------vrienIsubst. \/tʌf\/1) barsking, tøffing, råskinn, hard type2) bølle, gangster, kjeltringIIverb \/tʌf\/bare i uttrykktough it out ( hverdagslig) holde ut, stå det over, motstå pressettough out klare seg gjennomIIIadj. \/tʌf\/1) solid, robust, hardfør2) hard, tøff, vanskelig, vrien, drøy, stri, besværlig, slitsom3) ( om person eller ting) hard, hardhudet, hardfør, seiglivet4) ( om person) rå, barsk, tøff, kaldblodig5) herdet, slitesterk, som tåler mye6) ( om person) seig, sta, ubøyelig, hard7) ( også overført) tungt fordøyelig, hardkokt, drøy, stiv8) ( om kjøtt) seigget tough with someone ta noen hardt, innta en tøff holdning overfor noentough shit (vulgært, uttrykker manglende sympati) jævla synda tough yarn en skipperskrøne, en utrolig historie -
13 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
14 boot
bu:t 1. noun1) (a covering for the foot and lower part of the leg, usually made of leather etc: a pair of suede boots.) støvel2) ((American trunk) a place for luggage in a motor-car etc.) bagasjerom2. verb(to kick: He booted the ball out of the goal.) sparke- give- get the bootstøvelIsubst. \/buːt\/1) støvel2) ( i bil) bagasjerom3) vognskrinbet one's boots vedde hatten sin, være skråsikkerboot and saddle! (militært, gammeldags) til hest!the boot is on the other foot\/leg ( hverdagslig) det er helt motsatt, rollene er byttetdie in one's boots eller die with one's boots on dø med støvlene på, falle på sin postget the boot ( hverdagslig) få sparkengive somebody the boot ( hverdagslig) gi noen sparkenold boot (hverdagslig, nedsettende om kvinne) gammel kushake\/quake in one's boots\/shoes skjelve i buksenebe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) være skråsikker, være skittviktig, være høy på pærawith one's heart in one's boots sønderknust, fra seg, nedslåttIIsubst. \/buːt\/bare i uttrykkto boot dessuten, til og med, på kjøpetIIIverb \/buːt\/1) (spesielt EDB, om datamaskin) starte (opp)2) ( gammeldags) gagne, nytte3) utstyre med støvler4) sparkeboot out ( hverdagslig) sparke ut gi sparken, sparke -
15 change
ein‹ 1. verb1) (to make or become different: They have changed the time of the train; He has changed since I saw him last.) forandre/endre (seg), legge om, skifte2) (to give or leave (one thing etc for another): She changed my library books for me.) bytte3) ((sometimes with into) to remove (clothes etc) and replace them by clean or different ones: I'm just going to change (my shirt); I'll change into an old pair of trousers.) skifte, kle seg om4) ((with into) to make into or become (something different): The prince was changed into a frog.) forvandle (seg)5) (to give or receive (one kind of money for another): Could you change this bank-note for cash?) veksle2. noun1) (the process of becoming or making different: The town is undergoing change.) forandring, endring, omlegging2) (an instance of this: a change in the programme.) forandring, endring3) (a substitution of one thing for another: a change of clothes.) (kles)bytte, skifte4) (coins rather than paper money: I'll have to give you a note - I have no change.) mynter; skillemynt5) (money left over or given back from the amount given in payment: He paid with a dollar and got 20 cents change.) vekslepenger, penger igjen6) (a holiday, rest etc: He has been ill - the change will do him good.) forandring•- change hands
- a change of heart
- the change of life
- change one's mind
- for a changeforandre--------forandring--------skifte--------veksleIsubst. \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandring, endring2) omlegging, overgang, svingning, skifte, omslag3) ombytte, bytte, avveksling4) skift, ekstra sett5) veksel, småpenger, penger igjen• keep the change!behold resten! \/ det er greit!6) ( tømrerfag) vekslinga change from et avbrekk fra, en avveksling frachange of life overgangsalder, menopause overgangsfasechange of the moon ny månefasechange of voice stemmeskiftechanges vekslinger, forklaring: rekkefølgen som klokkene blir anslått i ved klokkeringingfor a change til en forandring, for én gangs skyldget no change out of somebody ikke komme noe sted med noengive change ( om småpenger) vekslegi igjen• can you give me change for a pound?receive change ( om vekslepenger) få tilbakering the changes prøve alle muligheter, vri og vende på, variere et tematake one's change out of somebody hevne seg på noen, ta igjen overfor noenthere is nothing like a change forandring fryderIIverb \/tʃeɪn(d)ʒ\/1) forandre (på\/seg), endre (på\/seg)2) legge om, gjøre om3) forvandle(s)4) bytte, bytte ut, skifte, kle seg om5) ( om penger) veksle, gi tilbake6) ( om sjekk) løse inn7) veksle8) gå over, bytte• change here for Hull!9) ( om bil) girechange about ombestemme seg flere gangerchange colour rødme bleknechange down ( om bil) gire nedchange for forandre (seg) tilbytte (ut) mot, bytte (ut) med, bytte i( om klær) skifte til, kle seg om tilchange from gå fra, veksle frachange front\/face gjøre helomvending, endre standpunktchange hands bytte hånd, bruke den andre hånden skifte eierchange houses flytte (til ny bolig)change into forandre til ( om klær) skifte tilchange one's address få ny adresse, flyttechange one's clothes skifte klær, skiftechange one's mind ombestemme seg, skifte meningchange out of ( om klær) få på seg noe annet ennchange over skifte over ( sport) veksle (i stafett)change places bytte plass bytte rollechange sides bytte side endre standpunkt, forandre meningchange step\/foot\/feet ( ved marsjering) skifte takt -
16 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
17 stay
stei 1. verb1) (to remain (in a place) for a time, eg while travelling, or as a guest etc: We stayed three nights at that hotel / with a friend / in Paris; Aunt Mary is coming to stay (for a fortnight); Would you like to stay for supper?; Stay and watch that television programme.) bli, oppholde seg, bo (midlertidig)2) (to remain (in a particular position, place, state or condition): The doctor told her to stay in bed; He never stays long in any job; Stay away from the office till your cold is better; Why won't these socks stay up?; Stay where you are - don't move!; In 1900, people didn't realize that motor cars were here to stay.) bli (hvor man er), holde (senga), komme for å bli2. noun(a period of staying (in a place etc): We had an overnight stay / a two days' stay in London.) opphold- stay in
- stay out
- stay put
- stay upbli--------stag--------stanseIsubst. \/steɪ\/1) opphold, besøk, visitt2) ( jus) utsettelse3) (amer., hverdagslig) utholdenhet4) evne til å beholde ereksjon5) ( litterært) stopp, stopper, bånd, hemskomake a long\/short stay with somebody oppholde seg lenge\/kort tid hos noenstay of execution ( jus) ekskusjonsutsettelseIIsubst. \/steɪ\/1) støtte2) ( mekanikk) stag3) bardun4) korsettspile, korsettstivera pair of stays et korsettstays korsett, snørelivIIIsubst. \/steɪ\/ ( sjøfart) stag, bardunin stays under stagvending(en)miss stays nekte å vende, ikke gå over stagput in stays la gå over stagslack in stays sen i vendingenIVverb \/steɪ\/1) oppholde seg, bo (midlertidig)2) stanse, oppholde, hefte, stoppe (midlertidig), hindre, holde tilbake3) bli, forbli, fortsette å være, holde seg4) bli (igjen)5) (f.eks. om sult) stagge, stille6) vente, avvente, forholde seg avventende7) gjennomføre, holde ut (til slutt)8) beholde ereksjonen (i lengre tid)9) ( jus) utsettestay away utebli, holde seg borte\/unnastay behind bli igjenstay for dinner eller stay to dinner bli til middagstay in bli\/holde seg inne\/hjemme ( skolevesen) sitte igjenstay in bed bli i sengen, holde sengenstay on bli (lenger enn ventet), bli boende stå på, være påslåttstay out holde seg utenfor, ikke legge seg bort istay put ( hverdagslig) bli der man er, bli sittendestay someone's hand hindre noen i å gjøre noestay the course ( overført) gjennomføre løpet, holde ut til siste sluttstay the night bli\/ligge over natten, overnattestay up være\/sitte oppe (ikke legge seg)Vverb \/steɪ\/støtte (under), stive av, holde oppeVIverb \/steɪ\/1) ( sjøfart) stage2) stagvende -
18 whiten
verb (to make or become white or whiter: She used a little bleach to whiten the sheets.) bleke, gjøre hvit(ere), kritteverb \/ˈwaɪtn\/1) gjøre hvit, hvitfarge2) bleke, hvitte3) ( overført) renvaske, rense4) bli hvit, bleknewhiten with blekne av -
19 compass
( noun)1) (an instrument with a magnetized needle, used to find directions: If he had carried a compass he would not have lost his way on the hills.) kompass2) ((in plural) an instrument with two movable legs, for drawing circles etc.) passer3) (scope or range.) rekkevidde, omkrets•kompassIsubst. \/ˈkʌmpəs\/1) kompass2) (matematikk, tegning, også compasses eller a pair of compasses) passer3) omkrets, område, grense, omfang, spennvidde, rekkeviddetake a compass bearing orientere seg ( sjøfart) peile kompassretningen, ta ut kompassretningenIIverb \/ˈkʌmpəs\/ ( gammeldags)1) omgi, omringe, omslutte2) gå rundt, seile rundt, sirkle3) fatte, forstå, begripe, oppfatte4) bringe i stand, fullføre, oppnå5) (sjelden, om forbrytelse e.l.) planlegge, pønske ut -
20 cord
ko:d1) ((a piece of) thin rope or thick string: The burglars tied up the nightwatchman with thick cord.) snor, snøre, bånd2) (a string-like part of the body: the spinal cord; the vocal cords.) -bånd, (rygg)marg3) (a length of electric cable or flex attached to an electrical appliance: the cord of his electric razor.) ledning, kabel4) (a kind of velvet fabric with a ribbed appearance; (in plural) trousers made of this: a pair of cords.) kordfløyelsnorIsubst. \/kɔːd\/1) snor, snøre, line, rep, stropp2) ( overført) bånd3) (amer., elektronikk) ledning4) ( anatomi) streng, bånd5) ( tekstil) riflet tøy (spesielt kordfløyel), rifle, rille6) ( i bildekk e.l.) kord7) målesnor8) (vedmål, 128 kubikkfot) favncords kordfløyelsbuksercut the cord eller cut the umbilical cord skjære over navlestrengen (også overført), klare seg selvIIverb \/kɔːd\/1) binde fast, binde (med snøre)2) utstyre med snøre3) ( om ved) stable i favner
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
pair with — index combine (act in concert), commingle Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Dirty Pair: With Love From The Lovely Angels — Séries télévisées par période / genre / origine Liste complète Dirty Pair: With Love From the Lovely Angels est une série télévisée d animation japonaise en deux épisodes de 47 minutes, créée par les studios Studio Nue et Sunrise et diffusée sous … Wikipédia en Français
Dirty Pair: With Love From the Lovely Angels — Séries télévisées par période / genre / origine Liste complète Dirty Pair: With Love From the Lovely Angels est une série télévisée d animation japonaise en deux épisodes de 47 minutes, créée par les studios Studio Nue et Sunrise et diffusée sous … Wikipédia en Français
Dirty pair: with love from the lovely angels — Séries télévisées par période / genre / origine Liste complète Dirty Pair: With Love From the Lovely Angels est une série télévisée d animation japonaise en deux épisodes de 47 minutes, créée par les studios Studio Nue et Sunrise et diffusée sous … Wikipédia en Français
Dirty Pair : With Love From the Lovely Angels — Séries télévisées par période / genre / pays Liste complète Dirty Pair : With Love From the Lovely Angels est une série télévisée d animation japonaise en deux épisodes de 47 minutes, créée par les studios Studio Nue et… … Wikipédia en Français
pair — [peə ǁ per] verb [transitive] 1. COMMERCE if two companies, people, or things are paired, they are put into groups of two because they are connected in some way or will work together: • When the new products were paired, encouraging customer… … Financial and business terms
Pair — Pair, v. i. [imp. & p. p. {Paired}; p. pr. & vb. n. {Pairing}.] 1. To be joined in pairs; to couple; to mate, as for breeding. [1913 Webster] 2. To suit; to fit, as a counterpart. [1913 Webster] My heart was made to fit and pair with thine. Rowe … The Collaborative International Dictionary of English
Pair programming — is an agile software development technique in which two programmers work together at one workstation. One, the driver, types in code while the other, the observer (or navigator[1]), reviews each line of code as it is typed in. The two programmers … Wikipedia
Pair skating — is a figure skating discipline. International Skating Union (ISU) regulations describe pair teams as consisting of one lady and one man. The teams perform both singles elements in unison and elements such as acrobatic lifts that are unique to… … Wikipedia
Pair — (p[^a]r), n. [F. paire, LL. paria, L. paria, pl. of par pair, fr. par, adj., equal. Cf. {Apparel}, {Par} equality, {Peer} an equal.] [1913 Webster] 1. A number of things resembling one another, or belonging together; a set; as, a pair or flight… … The Collaborative International Dictionary of English
Pair royal — Pair Pair (p[^a]r), n. [F. paire, LL. paria, L. paria, pl. of par pair, fr. par, adj., equal. Cf. {Apparel}, {Par} equality, {Peer} an equal.] [1913 Webster] 1. A number of things resembling one another, or belonging together; a set; as, a pair… … The Collaborative International Dictionary of English
